Det gamle biblioteket i Alexandria var oldtidens største boksamling. Da det ble brant ned på 400-tallet e.Kr., gikk en av antikkens største kunnskapsskatter tapt for alltid.
I 1989 utlyste den egyptiske staten en arkitektkonkurranse om et nytt, stort bibliotek i Alexandria. Hele 650 arkitekt-team sendte inn løsninger. Overraskelsen var stor da Snøhetta – et lite, norsk arkitektfirma som aldri tidligere hadde vunnet en konkurranse, og som hadde få større bygg på merittlisten – vant førsteprisen. Det nye biblioteket i Alexandria, eller Biliotheca Alexandrina, ble åpnet i 2002 og høstet anerkjennelse som et av de viktigste arkitektoniske verkene de siste tiårene.
Biblioteket er storslått, men likevel enkelt i formen. Hovedbygningen er en stående sylinder skåret diagonalt, og byggets geometriske klarhet er beslektet med de monumentale byggverkene fra oldtidens Egypt. En gangbro som skjærer gjennom bibliotekets sirkelform i rett linje, gir adkomst fra byens universitet i sør, over en sterkt trafikkert gate til bibliotekets annen etasje, og videre til en åpen plass på bibliotekets sjøside i nord.
Hovedinngangen ligger i et stort sektorformet snitt som skjærer seg inn i sylinderen. Den vender mot en eldre kongressbygning og viser den respekt. Mellom de to bygningene strekker det seg en forplass brolagt med steinplater, og ned i plassgulvet er det senket en stor kule – et planetarium.
Bibliotekets sylindriske hovedform er avkuttet på skrå og skulle normalt gi en ellipseformet takflate, men sylinderen heller i utgangspunktet bort fra vertikallinjen slik at grunnflaten og det skrånende taket danner perfekte sirkler. Bibliotekets skråstilte vegger lener seg mot Middelhavet, og takflaten er også vendt mot nord. En sylinder er en statisk form, men de skråstilte veggene gir biblioteket ‘bevegelse’. Følelsen av bevegelse forsterkes av at takflaten strekker seg fra en høyde på 32 ned til ti meter under plassgulvet.
Sørveggen er kledd med granittplater som ikke er sagd, men splittet fra store granittblokker. Overflaten er ujevn, men med myke konturer. Inn i blokkene er det hugget skrifttegn fra hele verden. Solens vandring over himmelen og den elektriske belysningen fra vannbassenget skaper et dynamisk skyggespill over symbolene og vekker assosiasjoner til eldgamle egyptiske tempelvegger. Den mektige bibliotekssalen danner en stor halvsirkel med en diameter på 160 meter. Buen består av betongelementer med åpne vertikale fuger mens den rette veggen er dekket av svarte, polerte steinplater fra Zimbabwe. Gulvet er delt inn i sju terrasser som trapper seg av nedover mot nord.