Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for å utforme og kontrollere den nasjonale helsepolitikken, mens lokale og regionale ledd har ansvaret for å utføre tjenestene. Primærkommunene har ansvar for primærhelsetjenester som f.eks. allmennleger, og fylkeskommunene og de fem helseregionene har ansvaret for mer spesialisert medisinske tjenester, som f.eks. sykehus. Det eksisterer også godkjente private sykehus og helsetjenester ved siden av det offentlige.
Helsekøer og en aldrende befolkning er to viktige utfordringer for helsepolitikken. Andelen eldre i befolkningen har økt sterkt fra 1970-årene og fram til i dag, noe som har medført et stadig økende press på kurative, rehabiliterende tjenester og pleie- og omsorgstjenester.
Utviklingen av det moderne sykehusvesen begynte på 1700-tallet, og mot slutten av 1800-tallet kom spesialsykehus og psykiatriske sykehus. Oppdagelsen av røntgen og narkose satte etter 1900 fart på sykehusutbyggingen. Etter 1945 har særlig antibiotika og utvikling av andre medikamenter samt en stadig mer avansert medisinsk teknologi bidratt til utviklingen av helsevesenet.
Den offentlige legeetat har utgjort ryggraden i det norske helsevesen, og legene har ofte vært pådrivere for statlige og lokale helsereformer.