Internasjonalt miljøsamarbeid er ikke minst en vesentlig forutsetning for å finne gode løsninger på globale miljøutfordringer som rammer alle land i form av klimaendringer, tap av biologisk mangfold og utbredelse av farlige kjemikalier og miljøgifter i naturen. Norge er en pådriver for et forpliktende internasjonalt samarbeid om miljøspørsmål.
Miljø- og ressursforvalting er viktige komponenter i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. En god miljøtilstand er med på å fremme stabilitet og sikkerhet. Et sunt og rikt miljø er en forutsetning for fattigdomsbekjempelse og for en bærekraftig utvikling som kommer alle mennesker til gode.
Prioriterte områder
I sitt internasjonale engasjement prioriterer Norge samarbeid på følgende områder:
- klimaendringer
- helse- og miljøfarlige kjemikalier
- biologisk mangfold
Klimaendringer
Menneskeskapte klimaendringer er en av de alvorligste miljøutfordringene verdenssamfunnet står overfor. Klimaet vårt er allerede i endring, og ifølge FNs klimapanel kan det meste av oppvarmingen som er observert over de siste 50 år, tilskrives menneskelig aktivitet. Økning i gjennomsnittstemperaturen vil kunne endre nedbørsmønstre og vindsystemer, forflytte klimasoner og heve havnivået. Slike endringer kan få store konsekvenser både for naturlige økosystemer og for samfunnet. Vi vet allerede nok om menneskeskapte klimaendringer til å handle – jo lenger vi venter, jo større blir byrdene og kostnadene for de kommende generasjonene.
Norge jobber aktivt for at konsentrasjonen av klimagasser skal stabiliseres på et nivå som vil forhindre farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet.
Norge skal overholde forpliktelsen i Kyotoprotokollen om at klimagassutslippene i perioden 2008-2012 ikke skal være mer enn 1 prosent høyere enn i 1990. Norge arbeider for et mer omfattende og ambisiøst, globalt klimaregime for perioden etter 2012.
Helse- og miljøfarlige kjemikalier
Bruken av kjemikalier har økt enormt de siste 50 årene, og inngår i alle slags produkter og produksjonsprosesser. Kjemikalier spres over store avstander, både med handel med produkter og med vind- og havstrømmer. Norge er spesielt utsatt fordi vind- og havstrømmene frakter utslippene nordover, slik at nordområdene blir en geografisk "dumpingplass" for miljøgifter fra hele den nordlige halvkule. Den internasjonale reguleringen av miljøgifter er blitt vesentlig styrket de senere år, gjennom ikrafttreden av flere konvensjoner. Norge er en pådriver for økt innsats på globalt plan. For å møte gjenstående store utfordringer på kjemikalieområdet utvikles det nå bl.a. en bred global kjemikaliestrategi i regi av UNEP.
Biologisk mangfold
Norge har siden toppmøtet i Rio i 1992 vært en aktiv pådriver for videreutvikling av FNs konvensjon om biologisk mangfold (CBD). Millennium Ecosystem Assessment er den største utredningen som er gjennomført av tilstanden i verdens økosystemer, på oppdrag fra bl.a. CBD. Norge har tatt et særlig ansvar i Nordisk Ministerråd for oppfølging av denne utredningen i internasjonalt miljøsamarbeid og i utviklingspolitikken. Det legges stor vekt på nasjonal integrering av CBDs målsettinger, arbeidsprogrammer og Cartagena-protokollen om genmodifiserte organismer (GMO). Målet fra toppmøtet i Johannesburg i 2002 (WSSD), om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010 skal løses gjennom samarbeid med berørte sektorer i samfunnet.
Miljøsamarbeid med EU
EU har gjennom de siste 30 årene utarbeidet en omfattende miljøpolitikk. Utgangspunktet for EUs miljøpolitikk er at problemene er grenseoverskridende og at det derfor på en del områder er nødvendig med overnasjonale regler for å løse felles miljøproblemer.
EØS-avtalen omfatter et bredt samarbeid på miljøområdet. Det innebærer at det meste av EUs miljøpolitikk blir norsk miljøpolitikk som følge av EØS-avtalen. Det er innført felles europeisk regelverk på en lang rekke områder, bla innen luft, avfall, vann og kjemikalier. EØS-avtalen omfatter ikke naturforvaltning og kulturminnevern.
En viktig del av Norges miljøsamarbeid med EU er de nye EØS-finansieringsordningene. Norge har de siste fem årene gitt 1,9 milliarder kroner hvert år i økonomisk støtte - i all hovedsak til de 10 nye EU-landene. Målsettingen har vært å bistå med sosial og økonomisk utjevning i Europa og miljø har vært et hovedsatsingsområde.
UNEP – FNs miljøprogram
Norge er aktiv pådriver for å styrke det globale miljøarbeidet. Ett av tiltakene for å få dette til er å styrke FNs miljøprogram, UNEP, som verdens globale miljøforum.
Følgende fire tiltak er sentrale fra norsk side:
- Styrking av UNEPs vitenskapskapasitet, slik at UNEP kan gjennomføre evalueringer av miljøproblemer som berører flere områder.
- Styrking av UNEPs kapasitetsbygging og teknologioverføring til utviklingsland.
- Styrke medlemslandenes eierskap til vedtak fattet av Governing Council (UNEPs øverste organ) gjennom innføring av universelt medlemskap i UNEPs styre.
- Styrke finansieringen av UNEPs virksomhet.
Handel og miljø
Internasjonale avtaler utenfor miljøområdet innebærer utfordringer for anvendelsen av nasjonal virkemiddelbruk på miljøområdet. Dette gjelder særskilt forhandlinger om handelsliberalisering i verdens handelsorganisasjon (WTO), fremforhandling av frihandelsavtaler mellom EFTA og tredjeland, samt initiativ i EU/EØS knyttet til indre marked.
I de pågående forhandlingene i WTO skal miljøhensyn vurderes på alle relevante forhandlingsområder. Samtidig er forholdet mellom handel og miljø et eget forhandlingstema. Regjeringen mener at WTO og multilaterale miljøavtaler er sidestilte internasjonale virkemidler som er utviklet for å ivareta det internasjonale samfunnets behov, og at det ikke er noe hierarki mellom avtalene. Videre er det viktig å sikre forhandlingsløsninger som sikrer fleksibilitet for effektiv miljøvirkemiddelbruk.
Miljøbistand
Et viktig mål for norsk utviklingspolitikk er å bidra til en forsvarlig forvaltning av det globale miljøet og det biologiske mangfoldet. Bistanden skal medvirke til å bedre miljøtilstanden i samarbeidslandene, og forebygge globale miljøproblemer.
Prioriterte områder for norsk utviklingshjelp og samarbeid med utviklingsland:
-
bærekraftige produksjonssystemer
-
bevaring og bærekraftig utnyttelse av biologisk mangfold
-
reduksjon av forurensning
-
vern av kulturarven
Miljøverndepartementet har egne miljøavtaler med sine søsterorganisasjoner i Indonesia, Sør-Afrika og Kina.
Indonesia
Indonesia er et av landene med størst biologisk mangfold i verden, med bl.a. store regnskoger som spiller en viktig rolle for det globale klimaet. Landet opplever imidlertid et voldsomt press på naturressursene, og det er store problemer knyttet til forvaltningen av naturressursene.
Målet for det regionale samarbeidet er å få fram bredt forankrede planer for miljø- og naturressursforvaltning, etter modell av økosystemtilnærmingen under konvensjonen for biologisk mangfold.
Sør-Afrika
Miljøvernsamarbeidet med Sør-Afrika startet i 1996. Et langsiktig miljøpolitisk samarbeid med Sør-Afrika er svært viktig på grunn av landets miljøpolitiske rolle i regionen og pådriverrolle blant utviklingslandene. Samarbeidet foregår gjennom politisk dialog og felles prosjekter. Den tredje avtalen om samarbeid ble undertegnet i desember 2005. Det vil bli bevilget rundt 10 millioner kroner årlig til programmet. Sentralt i den nye avtalen er samarbeid om støtte til gjennomføring av globale miljøkonvensjoner for å bidra til at Sør-Afrika kan oppfylle sine forpliktelser og bli en aktiv medspiller i videreutviklingen av disse. Utvikling av faglig samarbeid mellom norske og sørafrikanske institusjoner, økt regionalt samarbeid og økt deltakelse av frivillige organisasjoner er viktige elementer i programmet.
I årene fremover vil det bli fokusert på tre samarbeidsområder:
-
reduksjon av forurensning,
-
vern av biologisk mangfold og
-
godt styresett på miljøområdet.
Kina
Miljøsamarbeidet med Kina kom i gang i 1995-96. Det bilaterale samarbeidet har bl.a. som mål å ha en løpende dialog om viktige miljøpolitiske utfordringer samt å støtte opp om Kinas oppfølging av internasjonale forpliktelser. Det vil fremover være et særlig fokus på klima og miljøgifter, men også biodiversitet samt vann- og luftforurensning. Samarbeidet omfatter institusjons- og kapasitetsbygging, samt samarbeid med Innovasjon Norge for å fremme norsk miljøteknologi. Ved den norske ambassaden i Beijing er det ansatt en ambassaderåd med særskilt ansvar for miljøspørsmål. Miljøråden har ansvar for å følge opp det bilaterale miljøsamarbeidet mellom Norge og Kina, samt det miljørettede utviklingsarbeidet.