Målene for Norges økonomiske politikk er å stabilisere og motvirke arbeidsledighet og inflasjon, å stimulere vekst og påvirke industristrukturen og inntektsfordelingen.
Regioner med lite industri har gunstigere skattebetingelser enn andre områder, og kredittinstitusjoner er opprettet for å støtte den regionale industrisektoren samt jordbruk, fiskeri og visse andre næringer. Hensikten med disse ordningene er å fremme nyskapning, opprettholde tradisjonell industri og hindre rask nedtrapping av lokal industri.
Ved siden av finans- og kredittpolitikken har myndighetene gjennomført en inntektspolitikk som går ut på å treffe tiltak som skal påvirke utfallet av lønnsoppgjør, jordbruks- og fiskerioppgjør m.m.
Inntektsfordelingen påvirkes først og fremst gjennom reglene og satsene for inntektsskatt og sosiale ytelser, bl.a. gjennom Folketrygden.
Skattebestemmelser for utgifter til forskning og utvikling, samt statlig støtte til forskning skal påskynde framveksten av ny industri.