Derfor er det av største viktighet for Norge at havets levende ressurser forvaltes på en forsvarlig måte.
Internasjonal forvaltning
Det meste av norsk fisk blir tatt i Norges 200 mils økonomiske sone (kart). Sammen med fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen dekker havområdene under norsk jurisdiksjon om lag 2 mill. kvkm. De fleste av fiskebestandene Norge beskatter er delt med andre land. Derfor er det nødvendig å samarbeide med disse om forvaltningen. Norge har inngått en rekke avtaler med naboland hvor partene forplikter seg å møtes regelmessig for å enes om forvaltningstiltak og fordeling av kvoter.
De viktigste av disse avtalene er inngått med Russland og EU. I tillegg kommer avtalene inngått mellom kyststatene i Nordøst-Atlanteren om norsk vårgytende sild og makrell. Fisket i havområdene utenfor de nasjonale økonomiske sonene forvaltes av Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon (NEAFC) i samarbeid med kyststatene.
Sel i Østisen forvaltes av Den norsk-russiske fiskerikommisjon, og i Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjon (NAMMCO) samarbeider landene om forskning og forvaltningsrelaterte oppgaver knyttet til sjøpattedyr generelt. Fangst av vågehval forvaltes ensidig av Norge ettersom Den internasjonale hvalfangstkommisjon (IWC) siden 1982 ikke har vært i stand til å fastsette kvoter for denne fangsten.
Bærekraftig utnyttelse
Det overordnede målet for norsk havressursforvaltning er bærekraftig utnyttelse, dvs. utnyttelse innen grensene for bestandenes fornyelsesevne. Dette er i også i samsvar med internasjonale krav, som er nedfelt bl.a. i Havrettskonvensjonen, FN-konvensjonen om fiske på det åpne hav og FAOs retningslinjer for ansvarlig fiske.
Tradisjonelt har fiskeriforvaltningen foregått innen et énbestandsperspektiv. Men de ulike artene kan ha betydelig innvirkning på hverandre, for eksempel livnærer både torsk og norsk vårgytende sild seg i stor grad av lodde i Barentshavet, mens hval og sel gjør betydelige innhugg i forskjellige fiskebestander eller i næringsgrunnlaget deres. Temperaturer og andre miljøfaktorer påvirker også bestandenes vandringer og utvikling. I økende grad blir fiskeriforvaltningen undergitt et økosystemperspektiv, slik at man ikke kun tar hensyn til fiskets innvirkning på fiskebestandene, men også til hvordan fiskeriet påvirker det marine miljø, og hvilke følger endringer i det marine miljø har for de levende marine ressursene.
Kunnskap
Bærekraftig forvaltning krever kunnskap, om bestandenes størrelse, alderssammensetning og utbredelse, og om miljøet de lever i. Hvert år blir data fra norske vitenskapelige undersøkelser og fra fiskere blir sammenholdt med data fra andre land og evaluert av Det internasjonale råd for havforskning (ICES), som er rådgivende organ for fiskerimyndighetene i de nordatlantiske landene.
I Norge ledes fiskeriforskningen av Havforskningsinstituttet. Norske havforskere samarbeider nært med forskere i andre land, og særlig i Russland.
Regulering
For de fleste bestandene fordeles totalkvotene i fohandlinger under de internasjonale avtalene. De nasjonale reguleringstiltakene dreier seg derfor i stor grad om hvordan det enkelte lands kvoter skal fordeles, geografisk, i tid, og på ulike grupper fiskere og redskap.
I Norge samarbeider fiskerinæringen og myndighetene om utformingen av reguleringene. Det er imidlertid Fiskeriministeren som fatter de endelige forvaltningsvedtakene.
Håndhevelse
I Norge håndheves fiskerilovgivningen både til sjøs og når fisken landes. På sjøen er det Kystvakten som inspiserer fartøyer og fangst. Også utenlandske fartøyer som fisker i soner underlagt norsk regelverk, blir inspisert. Overtredelser medfører bøter, og i alvorlige tilfeller beslag av fangst eller arrest i skip. Siden 1. juli 2000 er det påbudt for havgående fiskefartøy å bruke satelittutstyr som gjør det mulig å overvåke aktiviteten fortløpende. Norge har satelittsporingsavtaler med stater som fisker i norske fiskerijurisdiksjonsområder.
Fiskeridirektoratet fører kontroll med fisken som landes, og løpende fangststatistikk. Særlig alvorlige tilfeller av feilrapportering eller andre irregulære forhold bringes for retten.