Barn og unge under 18 år utgjør 24 prosent av befolkningen i Norge (2005). Av disse bor cirka 77 prosent i byer eller i tettbygde strøk. Fruktbarhetstallet i Norge er på 1.83, som er relativt høyt sammenlignet med mange andre land i Europa.
Myndighetene legger stor vekt på å skape gode og trygge oppvekstvilkår for alle barn og unge. Det innebærer at alle skal ha likeverdige tilbud og muligheter. Sentralt står arbeid for å motvirke marginalisering og bidra til utjevning av levekårsforskjeller blant barn og unge.
De aller fleste barn og unge i Norge har gode oppvekstvilkår. De vokser opp i trygge omgivelser og under gode økonomiske kår. Dette gjelder imidlertid ikke alle. Omsorgssvikt, vold, mobbing, rusmiddelmisbruk, vansker med å strekke til på skolen og problemer med å få innpass på arbeidsmarkedet er også en del av virkeligheten for noen. Norske myndigheter jobber aktivt opp mot disse problemstillingene.
Publikasjonen "Satsing på barn og ungdom. Regjeringens mål og innsatsområder i statsbudsjettet” utgis hvert år, og gir en god oversikt over myndighetenes samlede innsatsområder for barn og unge. Publikasjonen utgis kun på norsk, og distribueres bredt til kommuner, fylker, frivillige organisasjoner mm.
For å stimulere flere kommuner til å sikre trygge oppvekstmiljø for unge og på andre måter utvikle en langsiktig og god barne- og ungdomspolitikk kårer Barne- og likestillingsdepartementet hvert år Årets barne- og ungdomskommune. Kommunen som kåres skal ha lagt vekt på et godt samspill lokalt mellom ulike etater og tjenester, og mellom offentlig og frivillig sektor. Dialog med barne- og ungdomsmiljøene må stå sentralt, og kommunens arbeid for å gi barn og ungdom reell innflytelse lokalt blir vektlagt.