FNs barnekonvensjon sikrer barns rettigheter på en rekke områder. Den slår fast at myndigheter skal ta hensyn til barnets beste og liv og helse, og at barn har rett til ikke-diskriminering og til å uttrykke sine meninger i saker som vedrører dem. Norge ratifiserte konvensjonen i 1991, og den er nå ratifisert av 191 land.
I april 2003 la Norge fram sin tredje rapport til FN om oppfølgingen av barnekonvensjonen. Rapporten beskriver i korte trekk noen av de utfordringene Norge står overfor med hensyn til barn og ungdoms levekår, og presenterer endringer og ny utvikling som har funnet sted på dette området siden Norge la fram den forrige rapporten i 1998.
I juni 2003 vedtok Stortinget at barnekonvensjonen skal være en del av norsk lov. Barnekonvensjonen ble innarbeidet i norsk lov i form av et tillegg til menneskerettsloven av 1999. Lovendringen trådte i kraft i oktober 2003. Barns rettslige stilling er styrket. Barneloven, adopsjonsloven og barnevernloven er endret slik at aldersgrensen for barns rett til å bli hørt er senket fra 12 år til 7 år. Yngre barn som er i stand til å danne seg egne meninger, skal informeres og gis mulighet til å uttrykke sine meninger før det tas beslutninger i saker som vedrører dem.
I 1981 utnevnte Norge verdens første Barneombud. Barneombudet er et uavhengig, selvstendig og partipolitisk nøytralt organ, opprettet gjennom en egen lov (lov om barneombud av 6. mars 1981 nr. 5). Barneombudets hovedoppgave er å fremme barns interesser overfor samfunnet i sin helhet og følge med i utviklingen av barns oppvekstvilkår.