Geografien og bosettingsmønsteret har skapt et utall av lokale og regionale dialekter som fortsatt står sterkt i dagens samfunn. Det finnes to skriftspråksvarianter av norsk, bokmål og nynorsk. Bokmål er utviklet av dansk skriftspråk på et østlandsk talemålsgrunnlag, mens nynorsk ble grunnlagt av Ivar Aasen på 1850-tallet og baserer seg på en sammenligning av norske dialekter.
Bokmål og nynorsk er formelt likestilte, selv om bokmålet er størst, ikke minst i Oslo og større byer. Nynorsk brukes av cirka 10-15 % av befolkningen, mest på Vestlandet, og i offisiell språkbruk og i litteratur, teater, kringkasting og kirke.
Om lag 20 000 mennesker i Norge har i dag samisk som morsmål. Samisk er et finsk-ugrisk språk som kan ha vært snakket i landet like lenge som norsk. Nordsamisk er lovfestet som likestilt offisielt språk med norsk i de nordnorske kommunene Kárášjohka-Karasjok, Guovdageaidnu-Kautokeino, Unjárga-Nesseby, Porsanger og Deatnu-Tana og Gáivuotna-Kåfjord.
Som følge av tilstrømmingen av innvandrere og flyktninger er nå om lag 110 ulike morsmål representert i norsk grunnskole. Engelsk er i dag landets viktigste kontaktspråk internasjonalt, fulgt av tysk og fransk. Man regner med at ca. 4 000 hørselshemmede bruker norsk tegnspråk. Det er et uavhengig språk som finnes i to hovedvarianter med basis i de to eldste døveskolene i Oslo og Trondheim.