Målet med foreldrepenger er at foreldre skal ha muligheten til å kombinere yrkesaktivitet og omsorg for barn. Ordningen har bidratt til at Norge er i europatoppen når det gjelder både fødselsrater og kvinnelig yrkesdeltakelse.
Norske foreldre har valget mellom å ta ut til sammen 46 uker permisjon med 100 prosent lønn eller 56 uker med 80 prosent lønn.
Særordninger for far virker
Helt siden 1977 har fedre hatt mulighet til å dele fødselspermisjonen med mor. Likevel benyttet bare 2-3 prosent av fedrene denne muligheten på begynnelsen av 90-tallet.
En fedrekvote ble innført i 1993 for å oppfordre flere fedre til å ta del i omsorgen i barnets første leveår. Fedrekvoten utgjør i dag 10 uker av permisjonsperioden. Dersom fedre ikke bruker denne kvoten, så mister familien godet.
Norge var det første landet i verden som innførte en slik ordning.
Resultatene er slående. I 2008 benyttet 90 prosent fedrekvoten. Andelen fedre som tar ut permisjon utover det er også økende. I 2008 tok 16,5 prosent av fedrene ut mer permisjon enn fedrekvoten. Tilsvarende andel i 2000 var 11 prosent.
Farsrollen styrkes
Med fedrekvoten har menn fått et sterkere forhold til barnet fra fødselen av og dette har fått ringvirkninger langt utover permisjonstiden. Menn stiller i stadig større grad krav til likestilling i for eksempel barnefordelingssaker. I 2009 ble det lagt frem en egen stortingsmelding om menn, mannsroller og likestilling. Stortingsmeldingen er den første i sitt slag i verden.
Debatt om deling
Debatten om fødselspermisjon er fremdeles aktuell. Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås har tatt til orde for at permisjonen bør tredeles, der mor får en tredjedel, far en tredjedel, mens den siste tredjedelen er valgfri. Få partier har så langt gått inn for denne løsningen.
Det er i midlertidig bred politisk enighet om at fedrekvoten er et godt virkemiddel for å få flere fedre til å ta pappapermisjon. I 2009 ble derfor fedrekvoten utvidet fra seks til ti uker.
Fakta:
- For å ha rett til foreldrepenger må mottakeren ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst 6 av de siste 10 månedene før dennes stønadsperiode tar til.
- Norske foreldre har valget mellom å ta ut til sammen 46 uker permisjon med 100 prosent lønn eller 56 uker med 80 prosent lønn.
- Tre uker før og seks uker etter fødselen er forbeholdt mor, mens ti uker av den totale stønadsperioden er reservert far (fedrekvote).
- Fedrekvoten ble innført i 1993 og var da på fire uker. I 2009 ble fedrekvoten utvidet fra seks uker til ti uker.
- Ved adopsjon av barn under 15 år gjelder har foreldre stort sett de samme rettighetene som ved fødsel.
- Norske kvinner som ikke er yrkesaktive får utbetalt en engangsstønad. I 2009 var engangsstønaden på 35 263 kroner.