Ved utgangen av 1999 hadde drøyt 1,1 million personer folketrygden som sin hovedinntektskilde. 900 000 av disse var pensjonister. Folketrygdens totale utgifter var i 1999 ca. 162 milliarder kroner, tilsvarende om lag 13,6 % av BNP og drøye 34,3 % av utgiftene på statsbudsjettet. Folketrygden finansieres ved medlemsavgifter fra arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og andre trygdede, arbeidsgiveravgift og tilskudd fra staten.
Den spede begynnelsen til et offentlig sosialvesen fant sted på 1700-tallet. Inntil da var det familien, kirken eller det enkelte sogn som tok seg av fattige, uføre og gamle. Utbyggingen av trygdeordningene er nært knyttet til industrialiseringen. Industrien førte med seg nye ulykkesrisikoer og flytting og svekkelse av familiebåndene. Samtidig la den det økonomiske grunnlaget for sosiale reformer. Den norske ulykkesforsikringen for fabrikkarbeidere fra 1895 ble gradvis utvidet til andre yrkesgrupper, så syketrygd, alderstrygd (1936), arbeidsledighetstrygd (1939), uføretrygd (1960) og trygd for enker og alenemødre (1964). De sosiale trygdene som eksisterte før andre verdenskrig, ble i 1967 samlet i Folketrygden. Utbetalingene fra Folketrygden avhenger av antallet pensjonspoeng den enkelte har spart opp.