I år 2003 var det 140 år siden Ólafía Jóhannsdóttur, kvinnerettsforkjemper og "De ulykkeliges venn", ble født. 17. mai dette ble det i anledning jubileet avdekket en minnestøtte over henne ved Mosfellskirkja. Bysten er en kopi av en byste laget av Kristinn Pétursson som ble reist i Oslo i 1930. Kopien er laget av Pétur Bjarnason.
Ólafía arbeidet mange år i Norge blant prostituerte, fattige og syke og Olafiaklinikken i Oslo er oppkalt etter henne. Teksten nedenfor er hentet fra klinikkens hjemmeside.
Ólafía Jóhannsdóttir
På Grønland, ved Vaterlands bro, står det en byste av Ólafía Jóhannsdóttir som Olafiaklinikken har fått sitt navn etter. Ólafía Jóhannsdóttir ble født i Island i 1863. Hun var en bemerkelsesverdig kvinne og svært spesiell for sin tid. Blant annet var hun den første kvinne som tok studenteksamen i Island. Hun var en meget aktiv folketaler og avisdebattant i selvstendighetskampen mot det danske overherredømme. Da Island løsrev seg fra Danmark og ble selvstendig stat, var det Ólafía som tegnet og sydde det første islandske flagget.
Ólafía viet også mye tid på bekjempelse av prostitusjon, avholdssak og aktivt fredsarbeid. Hun besøkte USA og Storbritannia hvor hun ble brukt som reisetaler for den kristne kvinneorganisasjonen "Det hvite bånd". Senere kom hun til Oslo hvor hun begynte sitt sosiale arbeid i tiden før første verdenskrig. Hun ble etter hvert en av byens mest kjente kvinner.
Ólafía drev oppsøkende arbeid blant byens mest forkomne kvinner. De fleste av dem var gatejenter med alvorlige kjønnssykdommer, særlig syfilis. Hun slo seg ned i ett av byens verste strøk i Smalgangen på Grønland i Oslo. Der åpnet Ólafía sitt hjem for de prostituerte og ga dem mat og pleie. Hun kunne overlate sin egen seng til dem, mens hun selv sov i en stol. Hun oppsøkte dem i fengselet og hun besøkte dem på sykehuset når de var innlagt og ble behandlet for veneriske sykdommer. For henne var tro og handling ett. Hun ga ut en bok som het "De ulykkeligste" og den vakte stor oppsikt ikke bare i Norge. I en omtale av henne og boken etter hennes død, sies det blant annet "Hun så lys hvor andre så idel mørke, hun hadde haab hvor andre saa bare haabløshet, hun saa en dyrekjøpt, elskelig og udødelig sjæl der andre bare saa synd skam og vannære". Maleren Skredsvik skal engang ha sagt: "Nest Kristus kjenner jeg ingen større enn Olafia".
Da Ólafía døde i Oslo i 1924 sørget den islandske regjering for at hennes jordiske levninger ble brakt til Island hvor hun fikk statsbegravelse. Da fangene i "Landsfengslet for kvinner" (i Storgaten i Oslo) hørte at hun skulle gravlegges i Island, laget de i stand i fengselsgården et blomsterbed som hennes "minnegrav". Dette bedet ble pietetsfullt holdt vedlike inntil fengslet ble revet en gang i 1930-årene.