Norges utviklingspolitiske prioriteringer er i tråd med FNs tusenårsmål. Innsatsen er rettet inn mot oppfyllelse av tusenårsmålene, både i den tosidige bistanden (bilateralt) og i den flersidige bistanden til multilaterale organisasjoner og programmer.
Det er likevel noen områder som særskilt vektlegges innenfor utviklingssamarbeidet. Regjeringen ønsker i særlig grad å prioritere norsk innsats innenfor fred og forsoning, innenfor miljø, kvinner og likestilling og energi.
Norge har vært et foregangsland for integrering av kjønnsperspektivet i det internasjonale utviklingssamarbeidet. Det legges også betydelig vekt på oppfølging av kvinners rettigheter og støtte til kvinnerettede tiltak.
Verdenssamfunnet må beskytte sårbare grupper i nødsituasjoner. Norge har en egen post på bistandsbudsjettet til humanitær bistand og fredsinnsats. Regjeringen samarbeider nært både med FN-systemet og norske frivillige organisasjoner.
Helse står også sentralt i norsk utviklingssamarbeid. Forebygging og behandling av sykdom bidrar til bedre livskvalitet og økt produktivitet i samfunnet og har derfor stor betydning for bekjempelse av fattigdom. Infeksjonssykdommer som tuberkulose, malaria og en lang rekke barnesykdommer er på frammarsj. Norge satser betydelig på helse både overfor enkeltland og gjennom multilaterale organisasjoner som WHO og programmer som Den globale vaksinealliansen (GAVI) og Det globale fondet for bekjempelse av Hiv/aids, tuberkulose og malaria (GFATM). Minst 10 prosent av norsk bistand skal gå til helseformål.
Hiv/aids er en av de største utviklingspolitiske utfordringene. Bekjempelse av epidemien er derfor gitt høy prioritet. Det arbeides både direkte i de enkelte samarbeidsland og gjennom bidrag til internasjonale organisasjoner og fond som UNAIDS og GFATM. Utviklingsministerens eget Aidsforum bidrar til kunnskap og engasjement.
Handel og næringsutvikling er en forutsetning for økt verdiskaping, sysselsetting og økonomisk vekst. Slik sett er bistand på dette området et viktig bidrag til bekjempelse av fattigdom. En viktig del av innsatsen er arbeidet for å øke importen av varer fra de fattigste utviklingslandene til vestlige markeder, samt å sikre økte investeringer.
Demokratiske institusjoner, åpenhet rundt beslutninger i det offentlige, effektive og uavhengige kontrollinstitusjoner, et fungerende rettsvesen og frie og uavhengige medier er viktige sider ved godt styresett. I norsk utviklingssamarbeid har bidrag til bedring av styresettet fått en sentralt plass, herunder kampen mot korrupsjon. En bedring av styresettet vil være et viktig bidrag i kampen mot fattigdom i mange utviklingsland.