Med omgjøring av GATT til Verdens handelsorganisasjon (WTO) i 1995 ble regelverket ytterligere styrket og utvidet. WTO er i dag en global organisasjon med ca. 150 medlemsland, mens en rekke andre land har søkt om medlemskap i organisasjonen.
WTOs regelverk beskytter mot diskriminering, proteksjonisme og den sterkestes rett i verdenshandelen, og har bidratt til å legge forholdene til rette for global vekst og utvikling. Tollnivået på industrivarer er dramatisk redusert de siste 50 år, og avtalene er utvidet til å omfatte handel med landbruksvarer og med tjenester (GATS) samt handelsrelaterte aspekter ved immaterielle rettigheter som patenter, varemerker og opphavsrett (TRIPS). Tvisteløsningssystemet i WTO gir systemet ”tenner”, og gjør at også små land kan håndheve sine rettigheter i systemet.
Det gjenstår imidlertid betydelige handelshindringer på en rekke områder. Under WTOs ministerkonferanse i Doha i 2001 besluttet medlemslandene seg for å innlede en ny runde med forhandlinger for å bli enige om å senke handelshindringene ytterligere. Det var enighet om at man denne gangen i særlig grad skulle ta hensyn til utviklingslandenes behov.
Norske industrivarer, og ikke minst vår fiskeeksport, møter fremdeles betydelige tollbarrierer på mange markeder. I denne omgang er det særlig viktig for oss å oppnå en reduksjon i tollnivået for fisk og fiskevarer, og spesielt for bearbeidede produkter.
Norges eksport av tjenester beløp seg i 2004 til ca. 176 milliarder kroner, dvs. ca. 24 prosent av Norges samlede eksportinntekter. For Norges del er det særlig viktig å bedre markedsadgangen for skipsfart og andre maritime tjenester; energitjenester; telekommunikasjonstjenester og sjøforsikring. Fra norsk side fokuseres det på tjenester som i hovedsak leveres kommersielt og som i særlig grad støtter opp om annen økonomisk virksomhet. Samtidig er Norge motstander av at det utøves press for å oppnå markedsåpning innenfor nøkkelsektorer for offentlige tjenester og av at det rettes forhandlingkrav mot de minst utviklede land.
Bruk av beskyttelsestiltak og antidumpingavgifter er et økende problem og kan undergrave markedsadgangen. Norske produkter, og særlig oppdrettsfisk, blir stadig rammet av slike tiltak både i USA og i EU. Norge arbeider derfor i WTO for å gjøre det vanskeligere å bruke slike tiltak for proteksjonistiske formål.
Norge ønsker å ha et livskraftig landbruk i hele landet for å ivareta hensyn til matsikkerhet, bosetting i distriktene og levende kulturlandskap. Med vårt kostnadsnivå er vi avhengig av et visst tollvern og fortsatt mulighet til overføringer til landbruket. Samtidig er eksport av landbruksvarer av stor betydning for en rekke land, ikke minst for utviklingslandene. WTO-medlemmene har forpliktet seg til å liberalisere handelen med landbruksvarer, gjennom reduksjoner i nivået på både toll og støtteordninger. Det har imidlertid vært vanskelig å komme til enighet om hvordan dette skal gjøres.
Norge har en sterk interesse i å bidra til økt global velstandsutvikling. Av WTOs 150 medlemsland er mer enn tre fjerdedeler utviklingsland. Økt samhandel med utlandet er et svært viktig virkemiddel for å øke utviklingslandenes inntjening og legge grunnlaget for sterkere økonomisk vekst. I WTO har derfor Norge lagt stor vekt på å ivareta utviklingslandenes særlige behov.
Fra norsk side var man tilfreds med utfallet av WTOs ministerkonferanse i Hong Kong i desember 2005, der det ble fattet flere vedtak av betydning for utviklingslandene og særlig de minst utviklede land, og lagt planer med sikte på avslutning av forhandlingene i Doha-runden innen utgangen av 2006. Norge vil bidra konstruktivt til at Doha-runden skal kunne avsluttes med et balansert resultat som ivaretar alle medlemmers interesser.