A | A | A

Barnevern

Ta vare på utsatte barn
Barnevernet har som sin spesielle oppgave å ta vare på utsatte barn. Tjenesten skal beskytte barn mot omsorgssvikt og motvirke at barn lider fysisk og psykisk overlast.

Hensynet til barnets beste er det overordnede prinsippet i alt barnevernsarbeid. I utgangspunktet forutsetter samfunnet at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre. Denne forutsetningen (”det biologiske prinsipp”) er grunnlaget for norsk lovregulering av forholdet mellom barn og foreldre. Tilknytningen til foreldrene sees som en ressurs i seg selv for barna.

Barnevernet skal så langt som mulig bidra til at familien får best mulig vilkår for å ta vare på barna sine. Det vil si at barnevernet skal drive generell forebyggende virksomhet. I tillegg bør barn og unge slippe å skilles ut fra fellesskapet i eget nærmiljø ("nærhetsprinsippet”). Norsk barnevernpolitikk legger stor vekt på å videreutvikle og spre familie- og nærmiljøbaserte arbeidsmetoder i barnevernet.

Støtte og hjelp
Barneverntjenestens skal sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien der barnet på grunn av forhold i hjemmet har særlig behov. Hjelpen kan gies i form av råd, veiledning og hjelpetiltak. Vanlige hjelpetiltak er f. eks. støttekontakt, avlastningstiltak i hjemmet og barnehageplass.

I tillegg til å bli beskyttet, har barn rett til å medvirke. Barn har rett til å si sin mening og bli hørt på i samsvar med alder og modning. Dette gjelder særlig i forhold til administrativ og rettslig saksbehandling i saker som berører barna sterkt.

Ansvar for å gripe inn – eventuelt mot foreldrenes vilje
Barneverntjenesten har også et ansvar for å gripe inn dersom tiltak i hjemmet ikke er tilstrekkelig for å ivareta barnets behov. Barneverntjenesten kan da for en periode i samråd med foreldrene formidle plass i fosterhjem, foreldre/barn tiltak og institusjon. Dersom et barn skal plasseres utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke, må det treffes vedtak om dette i fylkesnemnda for sosiale saker etter forslag fra kommunen. Fylkesnemnda er et statlig organ som i faglige spørsmål har en uavhengig stilling i forhold til departement og fylkesmann. Fylkesnemndas vedtak kan bare overprøves av domstolene. Administrativt er fylkesnemndene underlagt Barne- og likestillingsdepartementet.

Barneverntjenesten i kommunen har et særlig ansvar for å følge utviklingen til de barn som er plassert utenfor hjemmet og likeledes utviklingen til deres foreldre.

Fordi ansatte i barnevernet kan få kjennskap til mange personlige opplysninger, har tjenesten en omfattende taushetsplikt. Barnevernet kan imidlertid gi opplysninger til andre forvaltningsorganer når dette er nødvendig for å fremme tjenestens oppgaver.

Barnevernmyndighetenes ansvar og arbeidsoppgaver er regulert i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester. Staten ved Barne- og likestillingsdepartementet har et generelt overordnet ansvar for barnevernet, mens forvaltningen av barnevernet i hovedsak er lagt til den kommunale barneverntjenesten og Barne-, ungdoms- og familieetaten.


Kilde: Av Barne- og likestillingsdepartementet   |   Del på nettet   |   print