I tillegg til at full barnehagedekning er et betryggende velferdstilbud for yrkesaktive småbarnsforeldre, gir barnehagen barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter.
Man ser dessuten at barnehagen er viktig arena for integrering av barn med ulik etnisk bakgrunn, språk og kultur. Barnehagen kan også bidra til for sosial utjevning.
Flere og flere
I 2008 gikk 87 prosent av alle barn i alderen 1-5 år i barnehage mot 69 prosent i 2003. Den siste tiden har prosentandelen økt ytterligere.
En viktig forklaring på denne veksten er innføringen i 2004 av maksimalgrense for foreldrebetaling. I perioden 2003 til 2009 falt følgelig den gjennomsnittlige egenbetalingen i kommunale og private barnehager med henholdsvis 20 og 28 prosent.
Det har vært en særlig stor økning av barn under tre år og minoritetsspråklige barn i barnehage. I 2009 gikk norske myndigheter enda et sted videre og ga alle barn mellom 1-5 år en lovfestet rett til barnehageplass. For å sikre nok plasser var barnehageutbyggingen i fjor rekordhøy.
Bedre og bedre?
I den offentlige debatten har det vært uttrykt bekymring for at den raske utbyggingen skal gå utover kvaliteten på tilbudet til barna. Antall ansatte i barnehagene har riktignok økt i takt med at flere barn har fått barnehageplass, men kun en av tre ansatte i barnehagen i Norge har førskoleutdanning.
Nå er politikerne klare for å flytte fokuset fra nok barnehageplasser til gode nok barnehageplasser, og en egen stortingsmelding om kvaliteten i barnehagene ble lansert i 2009 for å følge opp nettopp dette.
Ikke for alle
Det er allikevel ikke alle foreldre som ønsker å sende barna sine i barnehagen. Norske myndigheter tilbyr derfor en månedlig utbetaling til småbarnsforeldre som ikke benytter seg av barnehagetilbudet. Denne støtten er ment å bidra til større likhet i fordelingen av statlige midler til familiene, uten hensyn til hvilken ordning de velger for barnepass.