Grunnforskningen har betydning for alle samfunnsområder og er en forutsetning for høyere utdanning og rekruttering av forskere. I Norge har grunnforskningen også lagt grunnlaget for verdiskapingen som har skjedd innenfor f.eks. olje- og gassindustrien, aluminiumsindustrien og oppdrettsnæringen.
Norges utgifter til grunnforskning utgjør ca. 18 % av de samlede driftsutgiftene til FoU. Dette er ikke spesielt høyt i internasjonal sammenheng, men skyldes at norsk næringsliv har relativt få store bedrifter med ressurser til å drive egen grunnforskning. Kun i underkant av 7 % av norsk grunnforskning skjer i næringslivet. Universitetene og høyskolene er de klart viktigste grunnforskningsinstitusjonene. Her foregår om lag tre fjerdedeler av all norsk grunnforskning.
En av hovedprioriteringene i norsk forskningspolitikk er å ytterligere styrke den langsiktige, grunnleggende forskningen. Satsingen skal omfatte alle fagområder og retter seg mot landets universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Disse institusjonene utgjør selve grunnstammen i det norske forskningssystemet. Her foregår forskningsbasert undervisning, her rekrutteres nye forskerkandidater og her skapes og formidles ny kunnskap til samfunns- og næringsliv. Å styrke og vedlikeholde disse forskningsmiljøene er det offentliges oppgave nummer én.
- Universitetene og høyskolene skal få økte ressurser og mer forutsigbar finansiering av forskningen. Ny og mer resultatorientert finansiering ble introdusert fra budsjettåret 2002.
- Bevilgningene til langsiktig, grunnleggende forskning gjennom Norges forskningsråd skal økes.
- Den vitenskapelige utstyrsparken ved institusjonene skal oppdateres og utbygges.
- Det skal rekrutteres flere forskere.
- Arbeidet med å nå målet om likestilling i forskningssystemet skal intensiveres.
- Kvinner skal særlig rekrutteres til matematiske og naturvitenskapelige fag og til vitenskapelige toppstillinger.